Miss you so...

Ble ikke noe blogging i går. Noe av grunnen til dette var at det var en ganske tung og trist dag for meg.. Det var akkurat 2 år siden en av mine beste venninner, Oda, mistet livet sitt. Hun var den av venninnene mine som jeg kjente best, hun var som en søster for meg. Har kjent Oda siden jeg var bitte liten, og vi bodde rett over hverandre, ca 20 meter fra mitt hus til hennes. Vi gjorde så og si alt sammen, hvertfall før vi begynte på ungdomsskolen. Vi gikk på fotball sammen, på friidrett, på dans, vi gikk i kor sammen, gikk på søndagsskole sammen, moren hennes var dagmamman min, vi gikk på barneskole og ungdomsskole sammen, og planen var at vi skulle gå på samme videregående skole også. 


Jeg kan ikke få sagt hvor mye Oda betydde for meg, og hvor mye jeg savner henne. Kunne snakke med henne om alt og jeg stolte 100 % på Oda. Vi gikk sammen til og fra skolen hver dag, helt fra 1. - 9. klasse (2009, da hun gikk bort fra oss). Den dagen jeg gikk alene ned til skolen og visste at noe var galt, og kom på skolen og fikk høre det ubeskrivelige og fryktelige som hadde skjedd, var den verste dagen i mitt liv. Det går ikke an å beskrive hvor uvirkelig det var. Man tenker at slike ting skjer ikke hos oss. Hvert fall ikke i en så liten bygd som det jeg bor i.

Orker ikke å skrive så mye om bakgrunnen for at Oda døde. Men hun ble drept av nabogutten som bodde like ved (2-3 hus unna). Jeg kjente han ikke så godt, men Oda og han var gode venner. Han viket snill, ordentlig og pliktoppfyllende. Det var  helt tilfeldig at det var akkurat Oda han drepte, han hadde tatt den første som var tilgjengelig. Oda og han var gode venner og det var ingen som trodde at denne gutten kunne gjøre noen noe vondt.. Hvis dere vil lese mer om hva som skjedde, kan dere søke på "skaun-drapet" på google. Jeg skjønner ikke at folk kan være så ondskapsfulle, og at det ofte ikke vises utenpå. Jeg har flere erfaringer med det...

Jeg og kjæresten min, var på graven til Oda i går kveld. Var utrolig trist, men også fint å se alle lysene på graven hennes. Oda var seg selv, hadde mange venner og var likt av alle. Hun var kjempe flink til å synge og i de siste årene var hun veldig ivrig i håndball. At hun skulle bli tatt bort fra oss, bare 15 år gammel, er så urettferdig og trist. Hun hadde hele livet sitt foran seg. Savner deg så mye, kjære Oda! ♥ 




♥ 

5 kommentarer

Tonje

02.nov.2011 kl.16:01

<3 <3 <3

Lise

02.nov.2011 kl.19:04

<3 <3

Lisa -unchangeable

02.nov.2011 kl.21:26

Kjempefint innlegg!

Stine Granås

03.nov.2011 kl.19:46

Så fint skreve, Ida :) Høsten vil alltid vær spesiell, vekke minna man helst ikke vil ha, men samtidig har vi alle så mang gode minna forbinda med Oda. Hvil i fred, engelen <3

IDA - kommenterer tilbake!

03.nov.2011 kl.20:46

Stine Granås: <3

Skriv en ny kommentar



Kategorier

Arkiv

hits